En dag i bua utenom det vanlige

Det er tidlig lørdag morgen, vinder røsker i foto bua og det er kaldt ute, skikkelig surt. det tror jeg i alle fall det må være for ørna som sitter i ei furu ikke langt unna å venter på at det skal bli så lyst at den kan fly ned på åte. Selv ligger jeg i soveposen , varmt å godt med fyr på ovn. Ved siden av meg ligger Olav å puster tungt, han sover godt i foto bua.

Noen timer senere, klokka blir knapt halv ni, så kommer ørna ned på åte, han er tydelig skrubbsulten, han har nesten ikke tid til å se seg rundt slik de pleier før de begynner å spise.

Han,"prikken" som vi kaller han" starter et himla show med å skal dra reven utom kanten på åteplassen, og det går f.... ikke mer en 5 minutter så klarer han jaggu å løsne reven fra strengen som, som den er surret fast med.. Jeg ble så forbandet at jeg viste ikke min arme råd…. hva nå. kl er ikke kvart på ni, og ørna går av med seieren, skikkelig nedtur var det..

Nei så faan om jeg finner meg i dette tenkte jeg, konfererte litt med Olav om dagens alternativer, sitte der å se at ørnene fløy til å fra reven, rett nedom pynten… Niks… jeg kledde på meg, lusket meg ut av bua og inn i skogen. Går så en stor bue slik at jeg nå kommer opp lia nedom ørna, dette for at ørna ikke skal forbinde min entre med bua.

Jeg går sakte oppover, jeg ser ørna sitter på reven, men den ser ikke meg, jeg kryper mer å mer sammen jo nærmere jeg kommer. På 15 meter setter jeg meg helt ned, plystrer først noen ganger alle fugler små de er.., men han gir seg f.... i det, så begynner jeg å prate til han, å da reagere han å drar, jeg legger meg flat til han er ute av syne. Oser så fram å tar reven med opp på plassen og fester den skikkelig til rota. når det så er gjort gjør jeg vendereis, samme vei som jeg kom.

Tilbake i bue ser vi litt undrende på hverandre, jaja, hva skjer nå…. blir det fullstendig dødt i dagevis, eller…

Etter 20 minutter er nøtteskrika på plass igjen, så nye 45 min , så er skjæra på plass..

De holder det gående sammen litt utover dagen, og vi blir mer å mer sikre på at løpet er kjørt.

Men kl 1400 er ravn tilbake på inspeksjon, ganske så restriktiv, men nysgjerrig.. ligger bare på vinden 4-5 meter over åte å ser..

Kl blir halv fire og sola går ned, vi er i ferd med å begynne å pakke sammen, så kommer det umiskjennelige skriket ørna gir fra seg i det hun lander.. å der sitter hun igjen.

Fantastisk, det ble ikke det lyset og motivene vi hadde drømt om i dag, men du verden så tøft å faktisk regel rett naske reven ut av klørne på ørna, for så at ørna kommer tilbake noen timer senere, samme dag.. 

Dagens bilder ble tatt på iso 6400, så de lider nok litt av det, men det får gå..

Børge Jensen